Rosenmetoden (praksisårselev)

Når livet setter seg i kroppen

Vi formes alle av det livet vi lever, både i kropp og sinn. Kroppens signaler er tydelige, men mange har ikke lært å lytte til dem. Det kan gi seg utslag i blant annet langvarig stress og smerter. Ofte behandles symtomer uten å på forhånd avdekke årsakene til at de er der, og det kan øke risikoen for å få ytterligere helseproblemer.

Vi kan se på følelsene våre som et kompass som skal veilede oss i valgene vi gjør. Gjennom livet kan vi oppleve at noen følelser er "i veien", blant annet fordi de kan gjøre det vanskelig å innfri andres krav og forventninger. Noen følelser kan oppleves som uønskede fra mennesker vi har rundt oss. Allerede som barn kan vi lære å stenge de av, og det kan føre til at vi lever et liv som er langt unna egne verdier, interesser og drømmer. Det kan få konsekvenser for både fysisk og psykiske helse.

Mange diagnoser er knyttet til måten vi lever på. Ved å lytte til kroppens signaler og ta egne følelser på alvor kan vi få mulighet til å bryte ut av gamle mønstre, og i stedet ta bevisste valg som fremmer god helse og øker vår livsutfoldelse.

Det er svært ulike årsaker til at en Rosenterapeut oppsøkes, som for eksempel forskjellige former for stress, smerter, utmattelse, psykosomatiske lidelser og autoimmune sykdommer. Andre årsaker kan være tidligere traumer, eller et ønske om en økt bevissthet, avspenning og indre ro. 

Sammenhengen mellom muskelspenninger og følelser:

I arbeid med Rosenmetoden ser vi sammenhengen mellom livet vi har levd og langvarige spenninger i kroppen. Mange kjenner seg igjen i at stress ofte setter seg som spenninger i skuldrene. På samme måte kan andre påkjenninger, og fortrengte og ubearbeidede følelser, sette seg som spenninger ulike steder i kroppen. Det som var for mye for bevisstheten i en gitt situasjon vil lagres i muskulaturen. Disse spenningene er helt nødvendige, de fungerer som kroppens forsvar der og da. Når den krevende situasjonen er over, kommer ikke kroppen alltid selv på å slippe spenningene, selv om de ikke lenger er til hjelp. En spent muskel er en muskel i konstant arbeid, og alt dette arbeidet krever mye energi. Varige muskelspenninger kan gjøre oss slitne, uten at vi forstår hvorfor.


Hvordan foregår behandlingen?

Behandlingen foregår på behandlingsbenk i et stille rom. Klienten har på seg undertøy, og eventuelt de klærne som må være på for at behandlingen skal oppleves komfortabel. Klienten får et teppe over seg. Det brettes opp på de områdene som behandles.

I behandling med Rosenmetoden møtes klienten med en myk og respektfull berøring i tillegg til samtale, og behandleren observerer blant annet endringer i pust, hud og muskulatur. Det varierer om det er klienten eller behandleren som kommer inn på ulike temaer, og i løpet av en behandling kan enten ett eller flere temaer komme opp. Det kan brukes få ord eller mange ord, og noen behandlinger foregår i det stille.

I behandlingen er det en grunnleggende aksept for det hver og en har med seg av livets erfaringer, og følelsene rundt alt som er opplevd. Det er ingen forventninger om at noe spesielt skal skje med klienten under behandling. Forventningsløshet og kravløshet er to av "nøklene" i Rosenmetoden. Under behandling vil kroppen bli minnet på hvor det er muligheter for økt bevegelse, og få tiden den trenger for å slippe opp spent muskulatur.

Hvilke reaksjoner kan man få under behandling?

Det er ulikt hvordan vi reagerer under behandling. Noen får lett kontakt med følelser som for eksempel sorg, sinne, frykt og glede. Følelsene kan komme til uttrykk på ulike måter, både veldig tydelig og i det stille. Noen får en klar opplevelse av hvilke situasjoner muskelspenningene kan ha en sammenheng med. Andre kan oppleve at følelser og innsikter kommer fram mellom behandlingene, siden virkningene fortsetter etter at klienten går av benken. Noen opplever hovedsakelig de fysiske effektene av behandlingene, som for eksempel dypere pust og mykere kropp. De aller fleste kjenner en dyp avspenning, og videre positive effekter for både kropp og sjel. Det kan være grunnen til at Marion Rosen omtalte Rosenmetoden som "massasje for sjelen". Den dype avspenningen gir muligheter for at ubevisste følelser, glemte opplevelser og gamle mønstre kan slippe taket. Kroppen er klok, og slipper ikke fram mer enn hver enkelt kan håndtere.

Det er ingen forventninger eller oppgaver til klientene mellom behandlingene, annet enn å sette av litt ekstra tid for seg selv om det er mulig. I alle fall om det er lite av det fra før. Denne anbefalingen gjelder faktisk de som ikke går i behandling også!

"Avspenning er nøkkelen til bevissthet."       Marion Rosen

Hvem kan ha nytte av behandling med rosenmetoden?

Store traumer og sjokk kan gi oss langvarige muskelspenninger, og behandlinger med Rosenmetoden kan være nyttig for å bearbeide disse opplevelsene. Man trenger ikke å ha opplevd svært alvorlige hendelser for at Rosenmetoden kan være til hjelp. Vi lever i en tid hvor mange opplever et stort press. Det kan handle om å passe inn, være vellykket, prestere godt på alle arenaer, ha en perfekt kropp og utseende, m.m. Det å måtte tilpasse seg andres urimelige krav og forventninger kan skape stress og langvarige muskelspenninger i tillegg til en rekke andre helseutfordringer.

Nyere forskning viser sammenhengen mellom ulike kroniske plager og sykdommer, og måten vi lever på. Rosenmetoden kan bidra til å lindre disse plagene og sykdommene. Enkelte kan oppleve at plagene ikke er tilstede etter behandlinger med Rosenmetoden.

Det viser seg at flere opplever kroppens egne evne til å helbrede seg selv hvis vi lærer å ta dens signaler på alvor, og la dem være utgangspunktet for valgene vi tar i livet. På grunn av disse erfaringene etterlyses det nå mer forskning på kroppens selvlegende prosesser. Rosenmetoden kan gi en dypere bevissthet om kropp og følelser, slik at det i større grad er mulig å ta valg som fremmer god helse.

Ingen temaer er for store og ingen temaer er for små for Rosenmetoden. Rosenmetoden kan være til hjelp for å finne tilbake til seg selv og sine verdier, og finne styrken til å være tro mot seg selv.

"Rosenmetoden handler om en forvandling fra den du tror du er til den du virkelig er."        Marion Rosen

Noen bør unngå behandling med Rosenmetoden. Det gjelder mennesker med rusavhengighet, alvorlige psykiske lidelser og andre diagnoser som gjør at det er et behov for et sterkt forsvar. Det samme gjelder barn og ungdom, samt mennesker i alvorlige kriser. Lettere psykiske lidelser kan i enkelte tilfeller behandles med Rosenmetoden i samråd og i samarbeid med psykolog eller psykiater. 

For mennesker som kjenner på at livet butter imot kan Rosenmetoden oppleves forskjellig. Mange vil oppleve Rosenmetoden som samlende og støttende i en slik situasjon. De gamle muskelspenningene som ikke lenger gjør noen nytte som kroppens forsvar kan byttes ut med en økt indre trygghet. Andre som er i denne situasjonen har behov for at kroppens forsvar holdes som det er gjennom en krevende periode. Dette vurderes i forkant og underveis i behandlingsforløpet. Det som er avgjørende er at personen selv er i stand til å ta ansvar i sin prosess med økt bevissthet i eget liv. 

Hvordan virker Rosenmetoden?

Professor Kerstin Uvnäs Moberg har drevet banebrytende forskning på oksytocin ved Karolinska Institut i Sverige i en årrekke. Oksytocin er både et hormon og en signalsubstans. Hun ser sammenhenger mellom behandling med Rosenmetoden og økning av oksytocin, og beskriver det som "kroppens eget medisinskap". Oksytocinet øker blant annet ved berøring og nære møter, som klientene vil oppleve under behandling med Rosenmetoden. En økning av oksytocin har positive effekter for både kropp og sinn på mange nivåer. Legende prosesser stimuleres, som for eksempel bedre fordøyelse og næringsopptak, økt blodgjennomstrømning, sterkere immunforsvar, bedre hormonbalanse og motvirkning av betennelser. Forskningen viser at oksytocin bidrar til å redusere stress ved at blodtrykk, stresshormoner og angst går ned, mens søvnkvalitet og konsentrasjon øker. Mer oksytocin bedrer også evnen til sosial samhandling. Man kan blant annet tolke omverdenen lettere og føle seg tryggere i samhandling med andre, noe som ofte gir muligheter til dype og ærlige relasjoner til andre mennesker.

Det er mye vi mennesker mangler en vitenskapelig forståelse av, og det gjelder også deler av Rosenmetoden. Det er for eksempel ikke lett å bevise hvordan fortrengte minner kan komme opp i bevisstheten under behandling. For mange vil vitenskapelige forskningsresultater være avgjørende for om de har tillit til en behandlingsform eller ikke, og for andre er det nok å kjenne effektene av behandlingen på egen kropp. Selv hører jeg helt klart til blant de siste!

Et utdrag fra folder utgitt av Norske Rosenterapeuters forening:

Rosenmetoden - et godt alternativ hvis du...

  • har spente og verkende muskler
  • vil oppnå større kroppsbevissthet
  • har vanskelig for å slappe av i en stresset hverdag
  • føler deg trett selv om det ellers ikke feiler deg noe
  • ønsker bedre kontakt med egne følelser og større selvinnsikt
  • søker en dypere og mer ærlig relasjon til deg selv og andre
  • ønsker kroppsbehandling i tillegg til psykoterapi

Rosenmetoden kan gi deg:

  • dyp avspenning og friere pust
  • bedre kontakt med dine følelser og behov
  • større åpenhet og tydelighet i kontakt med deg selv og andre
  • mykere kropp med økt bevegelighet og vitalitet
  • opplevelse av å være mer levende i kropp og sinn
  • nye muligheter i livet når gamle mønstre og holdninger slipper taket

Litteratur som inspirerer meg i dette arbeidet:

Utdannelsen til Rosenterapeut er erfaringsbasert, og det er kun pensum i anatomi. Elevene veiledes og vurderes kontinuerlig gjennom utdannelsen, og kan bli godkjent som praksisårselever etter å ha gjennomført minstekravet med kurs. Det har vært interessant for meg å finne fram til aktuell litteratur som støtter det jeg har erfart gjennom utdannelsen.

"Rosen Method Bodywork. Accessing the Unconscious through Touch" av Marion Rosen og Susan Brenner. Tittelen taler for seg. Marion Rosen viet største delen av sitt voksne liv til å utvikle Rosenmetoden, og beskriver mange av sine erfaringer i denne boka.

"Hvordan krenkede barn blir syke voksne" av professor i allmennmedisin Anna Luise Kirkengen. I sin praksis som allmennlege forstod hun at kropp og sinn henger tettere sammen enn legevitenskapen har lagt vekt på. I denne boka viser hun sammenhenger mellom ulike påkjenninger og fysisk sykdom. Hun vektlegger viktigheten av at hver enkelt pasient blir hørt og trodd, og at dette må være utgangspunktet for videre behandling.

"Lugn och beröring" og "Närhetens hormon" av professor Kerstin Uvnäs Moberg. Hennes forskning på oksytocin har gitt meg en økt forståelse for Rosenmetodens positive effekter. Flere av disse effektene har jeg nevnt i tidligere avsnitt.

"Berøring -i omsorg og lindring" av Lene Dieserud Ertner som selv er utdannet rosenterapeut. Dette er den første fagboka rettet mot emnet berøring som komplementær behandling.

"Hjertebank" av Marianne Behn, som er en av seniorlærerne i rosenterapeututdannelsen. Hun skriver levende og ærlig om sitt møte med Rosenmetoden, både hva den har betydd for henne personlig, og som terapeut og lærer.

"Når kroppen husker det du vil glemme" av journalist Solveig Bøhle. Hun vier store deler av boka til Rosenmetoden, med intervjuer av både klienter og behandlere. Deres erfaringer veves sammen med nevrofysiologisk kunnskap, og hun intervjuer fagfolk som etterlyser mer forskning på kroppens selvlegende prosesser.